Arbeid vs Fjellet.......TKO

Ergo ble det fjellet i dag. Siden det var kaldt og sol fristet fjellet mer enn arbeid, dermed ble verneskoene lagt til side til fordel for skiskoene.

Jeg hadde sett for meg at det skulle være løs-snø og svært tungt føre, noe det forsåvidt var på sine plasser. Men mest var det fokkskare som hunden brøt igjennom på. Heldigvis hadde jeg investert i potesokker fra Kvernmolias kennel. Det var på tide å prøve sokker på Reina for første gang. Til min store overraskelse fant hun seg umiddelbart til rette med sokker.Sokkene ble satt på hard prøve på glass-skare, men besto prøven utmerket. Jeg kunne etter 3 timer i fjellet såvidt se litt slitasje på den ene.

Jeg prøvde å feste sokkene med sportstape for å sikre meg mot at disse ikke falt av. Sportstapen satt ikke særlig godt pga fukt, men borrelåsen på sokkene holdt disse på plass uten noe problem. Men jeg tror jeg senere vil bruke sportstape litt oppover bena for å hinder sårskader av skare oppover hasene. Men jeg tror kanskje jeg legger litt gaffatape over sportstapen for å sikre at det hele holdes på plass.

Jeg vil anbefale alle til å at en titt på linken nederst på innlegget for å skaffe seg rimelige og gode potesokker til hunden sin.

Forøvrig så vi ikke snurten av fugl i fjellet. Ved ett tilfelle fant jeg Reina sittende i terrenget etter litt leting. Mulig hun hadde støkket fugl her, men jeg kunne ikke se beitespor i umiddelbar nærhet så jeg vet ikke. Det er mulig hun hadde stand da jeg skimtet henne oppi lia, men siden jeg mistet henne av synet på tur opp til henne vet jeg ikke . Intet sett, intet hørt. Apropos hørt...... Om hun hadde stand da jeg så henne oppe i lia, er det ikke umulig at fuglen tok til vingene da jeg nærmet meg. Skaren var av en sånn art at det støyet fælt under skiene. Det føltes som å gå på hjortejakt med hornorkester, og eventuelle fugler i nærheten måtte vært både blind og døv om de ikke skulle merke at vi nærmet oss.

Det positive får være at hund og mann fikk sårt tiltrengt kondisjonstrening, og at Reina så ut til å greie å jobbe hardere og med mere fart og tæl med potesokker, uten plagsom ising og såre poter.

http://www.kvernmolia.com/nettbutikk/index.html

Femund jakt og fuglhundskole. Dag 2

I dag våknet vi etter en god natt søvn til 25 minusgrader og frosset bil. Men etter litt filing fikk vi start på bilen og kunne gi starthjelp til Stig Sandvik i nabo hytta.

Nå er bagasjen pakket i bilen, og vi har kommet oss inn hos Knut Østmo. Knut har redegjort for hver enkelt hvordan vi skal gå videre for å oppnå større lydighet og kontroll over hunden. Og hva han ønsker å jobbe med hos hver enkelt hund. Og nå er vi klar for dag to av treningshelga.

Even startet dagen med å trene sitt, etterfulgt av skudd med startpistol for å få Lita fast i skuddet. Etter en liten tur og noen skudd var dette i orden, og hun leverte en rekke perfekte fuglarbeider med kanonreis og absolutt ro i oppflukt og SKUDD. Man behøvde ikke være rakettforsker for å skjønne, og forstå Evens begeistring.

Reina startet dagen med ett feiende flott fuglarbeid der hun holdt fuglen på god avstand og gikk villig på og var som hun pleier, RIOS. Senere slet hun med litt av det samme som hun har slitt med før angående duer. Hun blir lite intens og tar først en kort stand før hun avanserer litt tettere og tar ny stand. Vi bestemte oss før vi gikk ut om å slippe dua, og simulere støkk om hun gjorde dette, og anledningen ble benyttet til å "stramme" henne litt opp.

Senere hadde vi begge hundene ute for å prøve å få sekunderinger. Vi lyktes ikke med dette. Men derimot var vi begge svært fornøyd med at de respektive hundene ikke valgte å tjyvreise under press fra makker, og at begge hundene var komplett rolig på oppflukt og skudd. Vi hadde begge sett for oss at dette skulle få ellers så beherskede hunder til å sprekke. Men hundene viste at gjennom god innlæring av oppflukt var dette lekende lett.

Ellers har vi hatt en suveren tur med mye god mat og drikke og hyggelig selskap. Takk til Knut og frue, Stig Sandvik og Åge Indergaard for å ha bidratt til å gjøre dette til en flott helg for både Even og meg.

Etterhvert som jeg får redigert materialet vil jeg legge ut bilder og film fra helgen......

Betraktninger dag 1.

Nå har vi hatt første dag på kurset, og det er på tide og gjøre noen betraktninger. Vi er 4 ekvipasjer som deltar, og av de 4 hundene er det stor forskjell på erfaring, utviklingstadier, ferdighetsnivå og ikke minst hva hundene trenger av oppfølging. Vi kan ta disse i delvis kronologisk rekkefølge.

1. Hera...Hera er en svært ung ES tispe på 11 mnd, som ikke har erfaring med fugl fra tidligere, bortsett fra at hun har gått i bånd i høst da det ble jaktet for en annen hund. Det jeg så under de innledende rundene var at hun ganske kjapt forsto hva man ville hun skulle gjøre. Men hennes vilje til og gjøre det hun selv hadde lyst til var så stor at det var såvidt beherskelsen holdt i enkelte situasjoner. Men alt i alt hadde hun fin progresjon.

2. Lita.... Evens GS tispe på 21 mnd har vært ett morsomt bekjentskap. Som hund som eier sies det, og aldri har det vel stemt bedre. Hun er en glad dame, med økonomisk sans. Hvorfor surre rundt i ørska når hun vet at det er Knut som har fuglen. Og følgelig kontrollerte hun "makker" litt. Makker i dette tilfellet var Knut med duene.

Even visste at hun ved enkelte anledninger tjyvreiste, og hun var ærlig og viste oss hvordan DET skal gjøres. Ikke ulikt Even som gjerne ikke greier å holde igjen skuddet når bikkja støkker. Det er jo så jævlig gøy å skyte sier han.( Lita sier i sin kommentar: "det er jo så gøy å reise")

Even visste også at hun hadde en litt "stygg" uvane med å gå i skuddet. Lita viste oss at hun behersket denne "edle" kunst også

Siden Even ikke greier å holde igjen skuddet, og sikre seg at hunden er rolig...Hvorfor skal da Lita holde igjen apporten, når hun vet at skuddet betyr fallende vilt som Even umiddelbart vil ha apportert.

Even er av den bestemte oppfatning at det må skytes ofte om det skal bli noen få fugler. Lita på sin side tenker."Når tullingen med hagla endelig treffer, er det viktig å være raskt ute å sikre det mest sannsynlige, skadeskutte viltet"

3. Marco...Marco er en 2 år gammel ES hann, som etter førers utsagn er en storgåer som har fått rikelig muligheter i fjellet. Dette har medført at hunden er blitt svært selvstendig. "Litt" manglende dressur og kontroll har gjort at Marco har ordnet opp selv, og dannet seg sitt "eget" bilde av hva fugl-jakt er. Det har gjerne bestått i stor avstand til fører, noe som har gjort at hunden gjerne tar opp fugl og forfølger friskt og er svært fornøyd med det, og kanskje ikke ser "verdien" av å feste stand og vente på fører. Under de innledende øvelsene så man tydelig tegn på at hunden svært gjerne bare ville ta fuglen, og måtte "håndteres" litt strengt for å holde seg forholdsvis fysisk rolig i oppflukt. Men det var ganske tydelig at under "panseret" var han alt annet enn rolig. Men fra sitt litt vanskelige utganskpunkt visste han alikevel fin fremgang.

4. Reina er den eldste og uten tvil den hunden som har kommet lengst i sin trening frem mot å bli den "komplette" fuglhund hva oppfluktsbeherskelse angår.. Hun fremstår som en sann mester i oppflukt. Men hun finner ikke duer særlig spennede og følgelig er ikke standene hun har på disse når de ligger i støkkmaskin særlig intense. Mer som en pissetrengt mann som står og tripper utenfor do-døra og gjerne vil få late vannet( i Reinas tilffelle, reise fugl)

Det var Reinas reis vi var ute etter å "studere", slik at jeg kunne finne ut hvordan hun reagerte på mitt kroppspråk under reis. Når jeg var rolig, reiste hun behersket, og når jeg var "djerv" gikk hun svært villig og hardt på fugl. Men ved ett tilfelle ble hun usikker, og "ba" om bekreftelse gjennom fysisk kontakt(lett berøring av snute), men da gikk hun djervt på.

Siden hun ble litt løs i skuddet under jakta, prøvde vi å skyte med 9mm start pistol på de 3 siste situasjonene. Men i motsetning til jakta viste hun ingen tegn til å løse ut i skuddet.

Alt i alt tror jeg alle hadde stort utbytte av dagen, og fikk fine svar fra hundene.

Femund jakt og fuglhundskole. Dag 1

Da har vi hatt våre første fuglkontakter hos Knut Østmo ved Femund jakt og fuglhundskole. Vi har i første omgang studert reisen hennes, som ved disse tilfellene var meget villig. Samt diskutert hvordan hun har hun håndterer reisen ved forskjellige situasjoner og forhold. Etterhvert blir det vel å introduserer startpistolen for å få henne fastere i skuddet.Even har også hatt sine første oppflukter på Lita, og dette har gått svært bra.

Det er ogå to stk trivelige Engelsk Setter eiere her, Stig Sandvik og hunden Hera(høyre), og Åge Indergård og Hunden Marco.(venstre) Disse hundene er svært uerfaren, og blir gjennomgått fra A til Å. Men vi så tydelig rask fremgang hos disse.

Even har vært ute med Lita og latt henne bli provosert ganske kraftig på fugl. Ved en anledning "sprakk" hun litt, og måtte korrigeres tilbake til plassen der "sitt" kommando ble gitt. Even er svært fornøyd med hundens respons etterpå. Og det blir spennende og følge Lita videre.Reina har vi hatt ute og hatt to stander med reis og rolig i oppflukt og skudd med startpistolen. Ved den første situasjonen skjøt jeg to skudd med litt mellomrom for å se om hun lot seg provosere til å gå i skuddet.Ved neste situasjon så brukte vi en tørket rype for å simulere "fallet". Vi fikk stand, en kvass reis der hunden var rolig i oppflukt og skudd. Reina fikk så ordre om å apportere den "felte" fuglen. Hun gikk rett ut, tok rypa og beveget seg inn mot meg, la rypa ned for å skifte tak på den og kom deretter rett inn med den. Må si meg svært fornøyd da hun aldri har apportert, eller hatt tørket rype i munnen.

.....Litt senere.

Etter 12 pils, 1 flaske cognac og 1. saftig bikkje slagsmål er det på tide å dra enkelte bastante konklusjoner. Konklusjoner som er basert på vitenskapelige observasjoner gjennom flere par med promillekalibrerte øyne.

Etter en kort rådslagning( To løse tenner på Even, og en blomstrende og stor blåveis hos Tor Ove) kunne vi ganske enkelt konkludere med at vi burde utnevne Reina og Lita til verdens beste, og verdens nest beste hund.Reina nr 1.(på bakgrunn av alder). Lita nr 2(på bakgrunn av alder) . Juryens bedømmelse var som følger. Siden ingen av hundene foreløpig har blitt gitt mulighet til å komme i fugl, og følgelig ikke har fått vist sitt sanne lavmål føler Juryen det rett og berømme hundene for sin foreløpige manglende mulighet til å utføre sitt beste, og til å vise sitt innkompetente talent.

Juryen har beståt av de verdige herrer: Erich Christian Dahl og De Luze.

Sømådalen

Da var undertegnede, Even Nyhagen, Reina og Lita, Lita er Evens GS på 1.5 år, vel innstallert på Rønningen camping ved sømådalen. Og de neste par dagene skal vi delta på kurs hos Knut Østmo ved Femunden jakt og fuglhundskole.

Even er her for å friske opp hukommelsen til bikkja hva RIOS angår, og kanskje ikke minst å lære seg selv å være rolig i oppflukt...... Da jeg ved selvsyn har observert hans særdeles trigger-happye stil når det kommer til jakt.

Personlig vet jeg ikke helt hva jeg gjør hær bortsett fra å komme meg bort på en helgetur. Men jeg har tenkt å bruke anledningen til å skjønne mer av reisen til Reina. Da hun til tider kanonreiser, og andre ganger er svært moderat, nesten på grensen til treg og låst ønsker jeg å se litt på dette. Og forhåpentligvis blir det god tid til å stifte bekjentskap med rypene på femunden...som etter sigende skjelver i fjærdrakten ved tanke på å ha Reina hengende i stjerten.

Nå er cognacen kommet på bordet så ytterlig oppdatering kommer etterhvert.....

Potesokker............Ingen vei utenom

Har hatt en tur i fjellet siden sist, men da det delvis var fokkskare og andre plasser var bunnløs,lett snø ble det hele nærmest tragikomisk. Hunden bar oppå skaren enkelte plasser, for så å synke ned til skuldrene andre plasser, og etterhvert ble det umulig for hunden og holde "hjulet" i gang og få ett fornuftig søk. Når det i tillegg var har vind, skjær fugl ble turen liute fruktbar. Vi så en fugl som lettet på lang avstand uten at vi kom i kontakt med den.
Men da jeg kom hjem så jeg at Reina var blitt sår rundt klofestene og er nå tydelig hemmet av dette. Jeg har aldri brukt potesokker på Reina da jeg selv synes det er både dyrt og noe hærk. Men nå er det ingen vei utenom. Men etter ett lite søk på nett fant jeg bilige og tilsynelatende gode potesokker til salgs hos kvernmolia`s Kennel.
Legger ved link her:http://www.kvernmolia.com/nettbutikk/index.html