En liten opptur.

Tok meg en liten tur til fjells i morgentimene for å få vurdert bikkja litt nærmere etter at både midd kur og antibiotika kur er avsluttet. I ganske tøff medvind/ sidevind så det ut til å fortsette i samme sporet som tidligere. Hun presenterte fugl uten forutgående stand, men var komplett rolig på tilrop. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at fugl i luft uten stand skulle påtales og jeg var ganske brysk og visste henne tydelig at dette var en "dødssynd". En nærmere inspeksjon av oppfluktstedet tydet på at hun hadde gått i medvind, og nøstet på beitespor, og sannsynligvis ikke hatt kontroll på hverken vind eller fugl. Etter en liten "tordentale" så fortsatte vi fortsatt i medvind/ sidevind. Neste situasjon var på ingen måte hundens feil. Jeg kalte henne inn for å sende henne ut i ny retning, og vi begge kom sekunder etter på en rype som lå i dokk, men siden vi hadde vinden i ræva, så hadde bikkja ingen som helst sjanse på denne. Jeg tok ett lett tak i øret hennes og ga henne en "hårføner" bare for å understreke at fugl i luft uten stand ikke er å ønske. Fikk senere noen tunge markeringer som hunden selv ordnet opp med, før jeg fikk en stand der jeg ba om reis og hunden ikke presentert fugl. Men det var tydelig at det hadde vært noe der, da hunden flere ganger forut hadde hatt en del korte markeringer. Like etter dro hun litt høyere i samme terrenget og på skrå vind fra høyre støkte hun enda en rype, og var rolig i oppflukt på tilrop. Denne burde hun hadde tatt på vitringa, men hun kom svært nære fuglen før hun kom inn i vinden, og virket som ett hendig uhell, men "hårføneren" ble gjentatt, og det var tydelig at Reina var skamfull etter nok en støkk.
Noe senere går hun opp i stand med høyt hode, jeg går mot henne og hun avanserer fremover ett stykke før hun stopper, jeg kommer helt opp til henne og hun starter ny avanse og siden jeg er i god kontakt ber jeg henne bare gå på. Hun avanserer forover i god kontakt, og når fuglen er lokalisert med 100% sikkerhet og med oppmuntring fra fører går hun djervt på og reiser en rype, og er rolig på tilrop. Men noe urolig etter at hun sitter, og vil tydeligvis etter fuglen, men en noe irritert fører sørger for å kjefte hunden rolig.
Litt senere ser jeg at hun har fått godlukt i nesen igjen. Jeg lar henne bare gå på uten å tilkjennegi min tilstedeværelse, og etter å ha hentet ny vind går hun i spikerstand. Jeg går litt til side for henne og ber om reis....men hun står helt rolig. Jeg går helt opp til henne, og berører snuten og ber om ny reis. Hun går på som ett jetfly og reiser en enkelt rype som hun nesten greier å ta. Og etter ett 3 meter langt bremsespor er hun helt rolig. Og for første gang på noe som virker som en evighet kan man gi Reina masse ros for ett perfekt fuglarbeide.
Både hund og fører gikk så svært fornøyd hjem etter å ha fått avsluttet med en perfekt situasjon.