Betraktninger dag 1.

Nå har vi hatt første dag på kurset, og det er på tide og gjøre noen betraktninger. Vi er 4 ekvipasjer som deltar, og av de 4 hundene er det stor forskjell på erfaring, utviklingstadier, ferdighetsnivå og ikke minst hva hundene trenger av oppfølging. Vi kan ta disse i delvis kronologisk rekkefølge.

1. Hera...Hera er en svært ung ES tispe på 11 mnd, som ikke har erfaring med fugl fra tidligere, bortsett fra at hun har gått i bånd i høst da det ble jaktet for en annen hund. Det jeg så under de innledende rundene var at hun ganske kjapt forsto hva man ville hun skulle gjøre. Men hennes vilje til og gjøre det hun selv hadde lyst til var så stor at det var såvidt beherskelsen holdt i enkelte situasjoner. Men alt i alt hadde hun fin progresjon.

2. Lita.... Evens GS tispe på 21 mnd har vært ett morsomt bekjentskap. Som hund som eier sies det, og aldri har det vel stemt bedre. Hun er en glad dame, med økonomisk sans. Hvorfor surre rundt i ørska når hun vet at det er Knut som har fuglen. Og følgelig kontrollerte hun "makker" litt. Makker i dette tilfellet var Knut med duene.

Even visste at hun ved enkelte anledninger tjyvreiste, og hun var ærlig og viste oss hvordan DET skal gjøres. Ikke ulikt Even som gjerne ikke greier å holde igjen skuddet når bikkja støkker. Det er jo så jævlig gøy å skyte sier han.( Lita sier i sin kommentar: "det er jo så gøy å reise")

Even visste også at hun hadde en litt "stygg" uvane med å gå i skuddet. Lita viste oss at hun behersket denne "edle" kunst også

Siden Even ikke greier å holde igjen skuddet, og sikre seg at hunden er rolig...Hvorfor skal da Lita holde igjen apporten, når hun vet at skuddet betyr fallende vilt som Even umiddelbart vil ha apportert.

Even er av den bestemte oppfatning at det må skytes ofte om det skal bli noen få fugler. Lita på sin side tenker."Når tullingen med hagla endelig treffer, er det viktig å være raskt ute å sikre det mest sannsynlige, skadeskutte viltet"

3. Marco...Marco er en 2 år gammel ES hann, som etter førers utsagn er en storgåer som har fått rikelig muligheter i fjellet. Dette har medført at hunden er blitt svært selvstendig. "Litt" manglende dressur og kontroll har gjort at Marco har ordnet opp selv, og dannet seg sitt "eget" bilde av hva fugl-jakt er. Det har gjerne bestått i stor avstand til fører, noe som har gjort at hunden gjerne tar opp fugl og forfølger friskt og er svært fornøyd med det, og kanskje ikke ser "verdien" av å feste stand og vente på fører. Under de innledende øvelsene så man tydelig tegn på at hunden svært gjerne bare ville ta fuglen, og måtte "håndteres" litt strengt for å holde seg forholdsvis fysisk rolig i oppflukt. Men det var ganske tydelig at under "panseret" var han alt annet enn rolig. Men fra sitt litt vanskelige utganskpunkt visste han alikevel fin fremgang.

4. Reina er den eldste og uten tvil den hunden som har kommet lengst i sin trening frem mot å bli den "komplette" fuglhund hva oppfluktsbeherskelse angår.. Hun fremstår som en sann mester i oppflukt. Men hun finner ikke duer særlig spennede og følgelig er ikke standene hun har på disse når de ligger i støkkmaskin særlig intense. Mer som en pissetrengt mann som står og tripper utenfor do-døra og gjerne vil få late vannet( i Reinas tilffelle, reise fugl)

Det var Reinas reis vi var ute etter å "studere", slik at jeg kunne finne ut hvordan hun reagerte på mitt kroppspråk under reis. Når jeg var rolig, reiste hun behersket, og når jeg var "djerv" gikk hun svært villig og hardt på fugl. Men ved ett tilfelle ble hun usikker, og "ba" om bekreftelse gjennom fysisk kontakt(lett berøring av snute), men da gikk hun djervt på.

Siden hun ble litt løs i skuddet under jakta, prøvde vi å skyte med 9mm start pistol på de 3 siste situasjonene. Men i motsetning til jakta viste hun ingen tegn til å løse ut i skuddet.

Alt i alt tror jeg alle hadde stort utbytte av dagen, og fikk fine svar fra hundene.