Årets første store opptur.

Da var årets andre tur gjennomført. Og du verden for en tur. Vinterfjellet viste seg fra sin absolutt beste side. -2 grader og sol fra så godt som skyfri himmel.
Etter forrige vinters mareritt med Reina der hun støkket og støkket og støkket, og svidde 9 av 10 sjanser var jeg bare måtelig optimistisk da jeg la avgårde. Selv om hun hadde en fin høst med masse gode prestasjoner så ante jeg vek at litt vanskelige vinter ryper skulle vise seg for vanskelig for henne.
Det startet som jeg tenkte...Hun festet en kort stand nedenfor en liten haug i terrenget, avanserte litt usikkert forover, og jeg så en rype lette på baksiden. Reina fortsatte forover og viste ingen tegn til at hun hadde sett fuglen. Jeg lot henne bare utrede ferdig og kommanderte sitt når hun var ferdig. Jeg lot henne forstå at jeg bare var måtelig fornøyd.
Litt senere ble Reina borte i ett dypt bekkefar, og etter litt leting fant jeg henne i stand neden for ett litt bratt stryk i bekken.. Jeg skjønte umiddelbart at fuglen lå nok ganske langt framfor henne. Siden jeg ikke hadde mulighet for å komme meg opp til hunden ba jeg om reis fra ca 50 meter. Hun gikk på 20-30 meter og festet ny stand. På ny ba jeg henne gå på og hun reiste en enkelt rype og var komplett rolig, uten tegn til ettergang. Håpet ble tent.
Bare noen minutter senere ser jeg Reina i ny stand, hun avanserer litt fremover, men blir nok litt for tøff og hun støkker fugl. Men er helt rolig og fortsatt ingen tegn til ettergang. Jeg tar henne tilbake noen meter og gir beskjed om at jeg ikke er begeistret for at hun avanserte på fuglen.
En stund senere festet hun stand , avanserte noen meter og festet ny stand 20-30 meter foran meg. På tur opp til Reina gikk 4 ryper på vingene, og seilte forbi meg. En grei og fin situasjon der hunden var komplett rolig, og hadde man gått med hagle hadde det nesten vært som å stå på skytebane.
Senere festet hun stand ved en gran, jeg ba henne gå på, hun gikk under grana men presenterte ikke fugl, men da hun kom frem fra grana festet hun ny stand på en gran 6-7 meter lenger frem. Da jeg kom opp til hunden og ba om reis lettet 2 ryper fra baksiden av grana. Reina stod helt rolig og fulgte fuglene med blikket og ga ingen tegn til å ville etter.
På tur tilbake til bilen festet Reina ny stand, denne gangen nærmest mot meg. Jeg bestemte meg for å la henne få avstandsreise slik at ikke jeg gikk opp fugl. Hun gikk villig på og reiste en enkelt fugl og var strøken i oppflukt.
Litt etter støkket hun en enkelt fugl og var komplett rolig.
Bare for å understreke at en fuglhund aldri slutter og jakte så tok hun ny stand i scooter sporet 20 meter fra bilen og været opp mot skogkanten. Jeg vurderte litt hva dette kunne være. Men ba henne gå på. Hun stakk litt opp i skogen og festet ny stand. Jeg stavret meg opp til hunden. Da jeg skulle be om reis så jeg en enkelt rype som lettet 15-20 meter foran oss. Reina var igjen strøken i oppflukt.
Tilbake i bilen vet jeg ikke hvem som var mest fornøyd. Men fornøyde var vi.