Tidenes korteste fjelltur.......

Tidenes korteste fjelltur ble avholdt i dag. Da det ble 2 timers stopp på arbeid hiva jeg bikkja i bilen og kjørte opp til korgfjellet slik at jeg kunne få en time med trening før jeg måtte tilbake på jobb.
Jeg parkerte bilen, og gjennomførte en kort dressurøkt før jeg slapp Reina løs i terrenget. Hun søkte grundig foran meg i ca ett minutt før hun ble borte i noe tett kratt. Etter 3-4 minutters leting finner jeg henne i intens stand i forkant av ett kjerr. Når jeg kommer opp og skal be om reis ringer selvfølgelig telefonen, noe som er nok til at fuglene tar til vingene. Men Reina rører seg ikke av flekken og er komplett rolig. Siden jeg i utgangspunktet hadde dårlig tid, fant jeg det mest fornuftig å bare rose hunden og avslutte der. En rask kikk på klokka i bilen røpet at det bare var gått 7-8 minutter siden vi kom.

Etter endt arbeidsdag fant jeg ut at det kunne være på sin plass med en ny tur, forhåpentlig med gode prestasjoner, men noe lengre enn den forrige.
Tilbake på samme plass slapp jeg Reina i det området jeg så fuglen forsvinne til tidligere på dagen. Det betalte seg nesten umiddelbart.
Kun få minutter etter å ha sluppet hunden ser jeg tydelig på Reinas kroppspråk, høyt oppe i en li, at her er det fugl. Hun avanserer hurtig nedover lia før hun fester stand. På tur opp til hunden ser jeg at hun avanserer ytterligere forover i terrenget for så å feste ny stand. Hun justerer ytterligere en gang før hun blir stående. Når jeg kommer opp til krattet ved der hun står letter 4 fugler og Reina er komplett rolig.
Under utredning fester hun ny stand som hun raskt løser ut og avanserer forover i terrenget. Tydelig på at her er fugl, men hun er ikke i stand til å lokalisere den helt. Hun slipper seg på og henter ny vind og støkker desverre rypa. Men er komplett rolig. Under intens utredning ser jeg hun starter avanse, hun fester stand, men løser ut og avanserer noen meter til før hun blir stående. Fugl letter foran henne når jeg er 10-15 meter unna Reina, og hun er komplett rolig.

En drøy marsj senere blir Reina borte for meg, og etter en del leting både høyt og lavt finner jeg henne i stand. Standen er ikke særlig intens, og når jeg kommer opp til henne løser hun ut og avanserer 20 meter og fester ny stand. Da jeg kommer opp til henne ber jeg om reis, og hun brenner til borte ved en gran, men det resulterer kun i ny stand nesten helt under grana. Da jeg kommer opp til hunden ser jeg to ryper som kikker bekymret opp på meg, mindre enn 30 cm fra hundesnuten. Jeg ber om reis igjen, Reina gasser på under grana og begger rypene kommer ut med hvite flagg og forsvinner i det fjærne. Reina ble tydelig gira av å se rypene og det resulterte i at hun forfulgte friskt ca 10-15 meter.

Under utredning tråkker jeg opp en rype mindre enn 50 cm fra skotuppen, det er tydelig at her trykkes det voldsomt. Når det i tillegg er varmt og terrenget knaser under bena så skjønner man at det ikke er lett å være hund. Noe jeg skjønte sekunder senere.

Jeg observerer Reina i intens revierin på ett svært begrenset område. Hele kroppen hennes forteller tydelig at her er det noe. Etter 3 runder rundt og gjennom krattet ser jeg hun stivner i stand. Men rype letter før jeg kom opp. Men hun holdt seg rolig.
Men situasjonen viste tydelig hvor hardt hun måtte jobbe før hun greide å lokalisere fuglen.

Men alt i alt må man konkludere med at det ble en svært bra tur. Der både vær og vind forhold ikke var helt på hundens side, men som hun uansett tacklet på en god måte.