Ny høst, nye muligheter men samme gamle leksa??

Har gått svært lang tid siden sist jeg oppdaterte bloggen, noe som i stor grad har skyltes frustrasjon over ei bikkje som stortsett bare støkket i vinter. Til tross for svært god beherskelse av oppflukt så svidde hun vel i snitt 9 av 10 sjanser i vinter og tankene gikk oftere og oftere i retning av å omplassere hunden for å slippe atter en sesong med lite og ingenting fornuftig å vise til.
Men det er rart med disse pelsrakettene, man blir jo glad i dem uansett hvor ille ting blir eller er.

Nå har både jeg og Reina hatt en sommer preget av varme og late dager. Dressur har fått vært dressur, og bortsett fra en og annen apportøkt har vi ikke gjort det gudsskapte grann.

Men nå har jeg de siste 2 ukene fått lov til å trene i ett privat terreng som er måtelig godt besatt med fugl, og ting ser ut til å ha snudd,i allefall foreløpig.
De første to turene var preget av ekstrem varme, og ingen vind. Terrenget var så tørt at det hørtes ut som man gikk på knekkebrød, det gikk jo som det måtte gå. 2-3 støkksituasjoner og man var tilbake der man slapp. Man hadde ro i oppflukt, men standen var fortsatt like fraværende som midnattsol i januar.
Men så kom regnet og vinden.....Og bunnløs fortvilelse har til dels blitt erstattet med nesegrus beundring.
Plutselig dukket hun opp fremfor meg i stiv positur...stand??....Står hun og pisser??..står hun å sover??..hmmm, må være stand. Jeg ber om reis og hunden går villig på og det letter rype tilside for henne. Jeg brøler sitt, og hunderæva klasker i bakken. Plutselig letter omentrent hele terrenget og det flyr ryper til alle kanter, hunden sprekker og jager etter noen titalls meter før en små amper fører får kontroll på dyret.

Etter en liten samtale med hunden om hva ro i oppflukt dreier seg om så er både hund og fører klar for å se om man finner igjen disse fuglene. Men hunden som fortsatt er høy på adrenalin setter opp en fryktelig fart og støkker opp fugl på fugl på fugl, men siden jeg er i hæla på henne er hun stødig i oppflukt. Så om ikke annet får man terpet litt RIOS. Det siste hun gjør er å støkke opp 2 voksenfugl som hun forfølger i vill fart før hun stopper, legger seg ned og gir opp.......Jeg kan bare konstatere at hunden ikke har blitt noe bedre enn i vinter.

Men siden jeg i det minste hadde sett henne i stand så hadde jeg funnet litt mere inspirasjon til å ikkr gi opp helt. Så dagen etter dro vi avgårde igjen. Nå hadde vi flaks. Da vi satt i lyngen så vi en rype som spankulerte på bakken ett lite stykke unna. Men hunden ved venstre kne så avanserte vi rolig opp denne rypa, og Reina satte seg med største selvfølgelighet da fuglen tok til vingene, og hun kunne motta velfortjent ros for å ha greid å ta det rolig med fugl fremfor seg.
Jeg leier hunden i bånd til vi kommer i god vind og slipper henne i området der jeg så rypa dro, og rett etter ser jeg henne i avanse mot ett kratt,. Men hun blir litt for tøff og støkker den opp, men er rolig og behersket. Men får alikavel en liten verbal overhøvling.

Litt senere forsvinner hun bak ett kratt ganske høyt oppi en li, og siden det var ganske bratt så ble jeg litt passiv og fulgte ikke opp hunden, selv om jeg på merkelig vis var sikker på at hun hadde tatt stand der oppe. Like etter kom en stegg kaklende ut av krattet, litt etter kom hunden som satte seg kontant på til rop. Hvorvidt hun tjyvreiste eller fugl bare gikk vites selvfølgelig ikke. Da jeg kalte henne inn smalt hun i stand litt lengre ned, da jeg var kommet opp til hunden lettet rype presist fremfor henne, og sekunder senere til siden for henne. Hun rørte seg ikke en millimeter etter i oppfluktene.
Oppmuntret av for henne å være gode prestasjoner forsatte vi turen, og litt senere fant jeg henne i ny stand, fugl letter presist foran henne når jeg kommer opp, og litt senere enda en.Ingen tegn til ettergang. Hun støkker opp en fugl under utredning, men er rolig på tilrop. Bare minutter senere finner jeg henne i ny stand. jeg går opp, ber om reis og hun suser under en gran og opp kommer en rype, og hunden setter seg på tilrop. Da jeg slipper henne igjen bruker hun bare sekunder på å finne enda en rype litt lenger bort i terrenget som hun fester stand på og reiser villig på kommando og er RIOS.
For første gang i sitt relativt unge hundeliv har Reina faktisk tatt flere av sine sjanser og levert gode prestasjoner. At hun senere støkket opp en rype som hun spontant respekterte bidro på ingen måte til å svekke inntrykket av at dette var det absolutt beste hun hadde prestert i fjellet.

Nå ble det spennende å se om hun hadde funnet nøkklen, eller om det bare var ett engangstilfelle som representerte unntaket fra regelen.

Neste dag dro jeg opp og var spent på å se hvordan ting skulle gå. Rett etter at jeg slapp henne ble hun borte. Jeg gikk litt rundt i terrenget og så etter henne, men hun var søkk borte. Plutselig så jeg en rype i vill flukt med Reina på hjul.......Fan ta den jævla pelskledde støkkmaskina.
Jeg sprang i mot området der jeg trodde fuglen kom fra, da jeg regnet med at Reina ville dukke opp der. Da jeg kom frem stod Reina i stand foran meg, og ett stort kull lettet foran henne da jeg kom opp til henne, og hun gjorde ingen tegn til å ville etter fuglene.

Jeg bestemte meg for å la henne få mulighet til å lokalisere disse fuglene igjen, og det betalte seg. Hun revierte tett foran meg og smalt i stand i en bratt nedoverbakke, Når jeg gikk opp til henne skjønte jeg at dette kunne bli ettergang, da hun mest sannsynlig ville få god fart ned over lia. Jeg ba om reis, Reina dundret frem og reiste en rype og smalt i bakken på tilrop. Jeg ble først bare stående der og se overrasket på hunden før jeg skjønte at det kanskje var på plass med ett annerkjennende klapp på hodet.

Da vi fortsetter frem i terrenget forsvinner Reina inn i ett tett område med gran. jeg synes det ble litt brått stille der inne, og plutselig kommer en rype susende opp og forsvinner. Men det er fortsatt helt stille inni skogen. Og litt lenger frem ser jeg Reina i stand mot grana der rypa dukket opp. Jeg antar da at hun ikke hadde registrert at rypa hadde fløyet, og at hun står blindt. Men da jeg kommer opp til henne letter det 4 ryper fra under grana. Reina er litt urolig og går etter ca 10 meter. Jeg skjønte umiddelbart at dette var en fantomprestasjon. Hun hadde holdt stand på fugl, selv om det hadde fløyet opp fugl når hun sto der. Dette var neste for godt til å være sant med tanke på hvor ofte ting hadde gått galt for henne det siste havannet året.

Jeg ser retningen som rypene drar, og bestemmer meg for å belønne henne med en ny mulighet til å finne disse fuglene. Bare minutter senere ser jeg henne i stand, når hun ser at jeg er til stede avanserer hun litt frem og tar ny stand. Jeg ber henne gå på, og forsiktig smyger hun frem, tilsynelatende litt usikker på hvor fuglen er. Hun slipper seg ut og henter ny vind og smeller i ny stand og reiser en hardt trykkende rype på kommando. Og er Rios. Jeg lar Reina utrede, og vi fortsetter forover i terrenget mot dit rypa fløy, og borte blir hun. Litt senere finner jeg henne i stand. Jeg leter frem kameraet og tar noen bilder før jeg går opp til henne og det letter fugl presist foran henne....RIOS.

Jeg har nesten tårer i øya når jeg går hjem. 6 sjanser på fugl ender med 5 fuglarbeider. 2 med reis og 3 uten. 5 meget gode, og jaktbare situasjoner.
Jeg trodde at det hun leverte dagen før var sykt bra til henne å være, men dette var enda bedre. Og jeg tror man kunne se både på hund og fører at det var med stolte skritt vi gikk hjem.
Jeg håpet bare at Reina virkelig skjønte hvor fornøyd jeg var med henne, og at hun selv fikk følelsen av at hun hadde lyktes.

I dag morges dro jeg henne med i fjellet igjen, og håpet at dette blaffet av flaks og gode prestasjoner kunne vedvare. Med tanke på alle de uendelige nedturene man har hatt tør man ikke helt å håpe at ting kanskje er i ferd med å vende seg til det positive.

2 minutter etter slipp går hun i stand, og på kommando reiser hun ett stort kull som letter i 3 omganger mens hunden sitter å ser på etter å ha satt seg da de to første fuglene tok til vingene. Etter mye ros og en røyk fortsatte vi i fluktretningen til disse fuglene. Det går ikke mange sekunder før hun fester ny stand, men hun har nok presset fuglen litt i meste laget, og fuglen går opp før jeg er helt oppe til hunden, og det blir en 3-4 meter etter før hun setter seg. Da hun utreder fester hun ny stnd og reiser presist en rype og er komplett rios.
Turen har vart i ca 15 mionutter....Jeg kobler og drar hjem.

Om ting skulle gå aldri så galt i tiden fremover. Så har jeg i det minste hatt tre dager sammen med Reina der hun har levert langt over det jeg hadde forventet eller håpet på.