Regn og bedre svar fra hunden.

Etter å ha vært svært misfornøyd med Reina etter gårsdagens tur var det med en viss glede jeg våknet i morges og oppdaget at det hadde regnet. Ganske umiddelbart klødde det i stive, utslitte og gamle ben.
Om man skal beskrive det perfekte fuglearbeidet høres det som oftest slik ut. Man kommer opp til hunden i stand, man ber hunden reise, og den går på med alt den har for å få fuglene til værs, og er komplett rolig i oppflukten.
Slik var Reinas første fuglekontak i dag. Da hun ikke dukket opp der, og når hun burde var jeg rask med å innfinne meg der jeg sist så henne. Og der stod hun. Jeg gikk opp og ba om reis. I ren flåklypastil tok hun av så lyngen krølla seg bak potene. For å gjøre det hele enda vanskeligere stod hun på nedsiden av en liten haug der det stakk opp to graner på baksiden. Over kanten bar det med Reina i uhyggelig fart. Da jeg så fugl i luft kunne jeg ikke lenger se Reina, men jeg ropte sitt i håp om at hun skulle reagere der hun var ute av synet bak haugen. Det var med en viss spenning jeg gikk over toppen for å se etter henne, og til min store lettelse fant henne sittende bak grantrærne. Stort bedre blir det ikke.
Senere så kom vi forkjært på ett kull som jeg støkka opp, men Reina var helt rolig da 8-10 fugler tordnet over hodet på henne.
Jeg prøvde å la henne gå på disse nyslåtte fuglene, men da hun støkket en rype uten å vise tegn til å skjønne at den var der dro jeg henne bort fra området.
Senere fikk jeg 2 fine fuglarbeider på disse fuglene, og ett litt lurvete. Hun tok stand rett foran meg, og avanserte forover til fugl ble presentert. Siden jeg var ti meter unna så hadde jeg nok skutt under jakt da hun tydelig viste at her var det fugl. Absolutt jaktbart.

Senere støkket hun 2 fugler i rask rekkefølge uten å vise det minste tegn på at hun kjente at det var fugl. Det hadde klarnet opp og temperaturen var blitt betraktelig høyere, og jeg tror forholdene var bortimot umulig med fugl som trykket voldsomt.

Litt senere finner jeg henne i stand, motvillig går hun på uten å kunne presentere fugl, og under utredning tar hun ny stand og nekter plent å reise fugl som ikke vil la seg presse ut. Til slutt går hun på og får fuglen til værs.
Mange gode prestasjoner og rolig i alle oppflukter må sies å være en bra tur.