Sliten hund både mentalt og fysisk??

Har hatt ett par turer siden sist, men med svært lite å vise til. Den første turen så vi ikke fjæra, men jeg la merke til at både vind og terrengbruken til Reina så noe suspekt ut. Samt at hun til tider ble nokså kontaktløs, noe som ikke har vært ett problem før. Neste tur så starten hun godt. Jeg fant henne i stand rett etter slipp. Hun avanserte og hentet ny vind gjentatte ganger uten å tilsynelatende greie å lokalisere/spikre fuglene. Da jeg så løpende fugl på bakken foran henne så ba jeg henne koste på og få fuglene på vingene. Noe hun gjorde med bravur og høy fart. Men da ro i oppflukt skulle gjennomføres sprakk det skikkelig, og hun gikk 20-25 meter etter før jeg fikk kontroll på henne. Noe som ble nådeløst påtalt.
Senere støkker hun en fugl i god vind, og er komplett rolig. Men jeg har en mistanke om at hun var på småfugl jakt, og at dette var grunnen til at hun noe uforsiktig støkket rype. Da hun senere ble svært kontaktløs og egenrådig var det ingen overraskelse å se Reina i fullt firsprang etter rype nedover en li. Hun stoppet riktignok på tilrop, men dette har jeg sett lite av tidligere i høst, så det var skuffende.
Forhåpentligvis er hun ikke i en nedadgående spiral hva prestasjonene angår, men heller ett utslag av sliten hund som har svært mange turer i fjellet på kort tid. Syntes jeg så tegn til manglende konsentrasjon og litt manglende intensitet, noe som ofte kan skyldes sliten hund. Nå skal hunden få noen dager velfortjent hvile for å se om hun kommer opp på det fine nivået hun har hatt tidligere i høst, eller er for nedadgående.
Håper at dette bare er en sliten hund som trenger hvile, og at det ikke er starten på nye problemer.