Inntrykket forsterkes.

Den gode jobben ser ut til å foleløpig vedvare, og Reina leverer gode prestasjoner oftere og oftere. Den siste turen starta ikke særlig godt. I ett område ved parkeringa der hunden vanligvis pleier å gjøre sitt fornødende greide hun å støkke 2 fugler der jeg raskt fikk satt henne på kommando. Litt senere hørte jeg litt kakling, og like etter kom en rype flyvende fra bak en haug. Jeg ropte til hunden, og fortsatte frem og Reina stod i minste i ro i terrenget. Så hun hadde i det minste holdt seg rolig til tross for at fører ikke var "til stede". Men da jeg gikk videre frem i terrenget begynte jeg å tenke....Jeg så jo at hunden var i ro nede i krattkanten før de første rypene kom opp. Jeg antok vel egentlig bare at hun gjorde i fra seg der, slik hun alltid gjør der. Jeg var på tur vekk i fra hunden i en annen retning da fuglene kom ut, og jeg har en mistanke om at Reina ikke greier å holde stand veldig lenge om hun ikke føler at fører er på tur opp for å støtte henne. Jeg tror hun hadde stand, men da jeg ikke kom, men heller gikk i fra henne ordnet hun opp selv. Ved den andre situasjonen vet jeg ikke hva som skjedd, men er fornøyd med at hun holdt seg i ro når fuglen gikk.

Senere på dagen så jeg hun dro inn søksbredden og revierte svært tett i ved noe kratt, og jeg gikk for å følge henne opp i tilfelle det skulle være fugl der. Det endte med at jeg tråkket opp en rype ett stykke unna hunden. Og sjansen ble borte.

Litt senere gikk hun opp i stand rett foran meg ved en myrekant. Jeg gikk opp til henne og dyttet henne i flanken og ba om reis. Hun kostet på med alt hun hadde, og reiste to ryper noe upresist, noe som gjorde at hun ikke slo seg til ro så raskt som ønskelig. Jeg benyttet anledningen til å føre henne tilbake og korrigere.
Vi gikk videre i fluktretningen til disse to fuglene, og like etter så jeg at Reina avanserte på noe godlukt, hun slapp seg så opp og tok ny vind før hun smalt i stand. Da jeg ba om reis så jeg rypa 50-60 cm foran hunden, og den var på tur til å ta til vingene. En Reina som får beskjed om å reise fugl hun ser gå fremfor seg er som en drapsmaskin. Djervt er ett for mildt ord å beskrive reisen hun utførte. Hadde hun ikke blitt sittende fast inne i krattet så tror jeg ikke jeg hadde greid å stoppe henne. Men da hun under utredning støkket opp den andre rypa respekterte hun spontant og kontant.

Alt i alt føler jeg at vi kunne gå hjem med flere plusser enn minuser. Og på dette tidspunktet føler jeg ikke at jeg kan forlange mere.