Nesemidd, manglende standinstinkt eller bare frekkhet.

Har hatt ett par noen turer i fjellet med den nå ikke riktig så håpefulle. Det positive får være at hun er rolig i oppflukt og jobber beinhardt i søket.
Men de negative sidene ser ut til å vedvare, og jeg spør meg selv om hunden er skarp nok, og om det er noe poeng i å legge mer tid på hunden.
I tråd med hva hun gjorde i høst, så støkker hun fortsatt alt for mye fugl. Når hun går i stand så forlater intesiviteten henne ganske raskt og standene blir løse og hun tillater ikke fører å komme helt opp før hun avanserer opp fuglene.
Har satt henne på nesemidd kur bare for å kunne eliminere at det har en medisinsk årsak. Men siden hunden er så godt som dønn rolig i oppflukt, er det som å balansere på en knivegg i forhold til å korrigere inn dette.
Jeg tror grunnen skyldes manglende standinstinkt da det synes som hun må svært nærme fuglen før hun fester en mer eller mindre halvhjertet stand, og ikke ser ut til å greie å justere hvor tett hun kan gå på fugl uten å støkke. Har ett halmstrøs håp om at problemene bare skyldes frekkhet, men etter det jeg har sett tror jeg at det er noen mangler hos hunden. Vil bruke litt tid fremover for å se om middkuren hjelper, og om mere korrigeringer vil føre til at ting bedrer seg. Men om hun ikke raskt viser tegn til å justere seg inn, så lyser det ett blått lys for Reina.